Vestnorsk Brunnboring As ble stiftet den 25 oktober i 1950.
Firmaet skulle drive med boring etter vann for husholdning, gardsbruk samt vannverk i kommunal og privat regi. De 4 som startet selskapet var Johannes Husdal, Einar Husdal, Sigmund Husdal og Ivar Nesset. Selskapet tok navnet VESTNORSK BRUNNBORING As. Foretningsadresse var Nyborg i Åsane.

Det ble bestilt inn en brønnboremaskin og arbeidet startet straks maskinen var levert.

Hver av eierne skaffet arbeid og forhandlet med de aktuelle kundene. Arbeidsområdet var som i dag stort sett hele Vestlandet. Frem til slutten av 1960 årene var det bare brønner til vannforsyning som ble boret. På det meste hadde selskapet 5 støt- boremaskiner i drift. Disse maskinene boret i snitt ca: 2 - 3 meter på en lang dag. De første årene ble det ofte arbeid på 2 skift. Boremannskapet hadde en liten barakke der de kunne ete og varme seg.

Når boren skulle kvesses hadde de med seg esse som de fyrte opp i. Her vart boren varmet opp til han var glødende. Deretter kom ambolt og hammer i bruk til kvessing. Dette arbeidet måtte gjøres for hver ½ meter. I de første 18 årene ble det ikke brukt kompressor, maskinene ble drevet av elektromotor.

Den første revolusjonen innan brønnboring var ved innføring av luftdrevne boremaskiner. De første årene fra 1968 og frem til 1974 var det bare små kompressorer med luftmengde på 7-8 m3 og med arbeidstrykk på 7,5 bar.Borediameter var 4,5" og med dette utstyret boret vi fra 3 meter til 40 meter hver dag.

Men alt ble ikke bedre. Det ble mer utstyr å holde i orden. Store deler av arbeidsdagen ble brukt til å reparere borhammere og annet utstyr. Men likevel ble det boret mange flere meter for året. Tidligere var det bra hvis det blei boret 400- 500 meter på et år, med de nye maskinene ble dette tallet øket til 3000 meter for året. Utgiftene økte også i takt med antall boremeter.
Men det ble lettere å få boremaskinene frem til boreplassen. Nå ble det tatt i bruk vinsj både på boremaskin og lastebil. Og nettopp lastebil ble et nytt problem. Tidligere ble transport av boreutstyret utført med leiebil. Nå skulle vi overta transporten av rigg og kompressor selv.
De første årene hadde vi 2 lastebiler med kran. Dette var gamle biler som Televerket ikke såg
nytten av å bruke lenger. Det var som med boreutstyret reparasjoner og problemer, men og svært mange artige episoder. Vi var nok på glattisen mer enn en gang. Med disse bilene reiste vi Vestlandet rundt både sommer og vinter.

Etter at vi tok i bruk det nye boreutstyret ble vi ikke værende så lenge på hver boreplass.
Der det tidligere tok 5-6 veker å bore en brønn, tok det nå ca. 1 uke. Utviklingen av boreutstyr gikk fremover om ikke med alt for stor fart.

I 1974 tok vi i bruk kompressor med 10,5 m3 luftmengde og 12 bar arbeidstrykk. Dette gjorde arbeidet lettere og det boret raskere. Vi startet også med enkle gjennomboringer i fjell for kabler og ledninger.
Men det var først i 1976 at vi starta med gjennomboring i noko omfang. I starten var det svært mye prøve og feile metoden vi brukte. Lærdom og erfaring gjekk hand i hand og etter at vi kjøpte den første NEMEK riggen i januar 1977, så har vi lagt stor vekt på å ta i bruk boreutstyr som gjør oss i stand til å utføre alle typer boreoppdrag. Vårt motto er at vi skal være i fremste rekke når det er snakk om boring med senkboringsutstyr i Norge.

I 1978 tok vi i bruk 14m3 Atlas kompressor med 12 bar trykk. Vi hadde tatt i bruk Ingersoll Rand borhammere, og etter hvert ble borearbeidet enklere. Det gjekk fortere å bore, og vi hadde lite stopp på grunn av feil på boreutstyret.

Høsten 1979 fekk vi den første Atlas Copco høytrykk kompressoren. Den gav 21 m3 og hadde et arbeidstrykk på 20 bar. Det ble nå mye lettere å bore større og lengre hull i fjell for vann og avløpsledninger.

Våren 1980 hadde vi det første store boreoppdraget med boring av 40 stk 6,5" hol med lengde på
20 meter, dette var kabelhullene til Hagelsund broen frå Knarvik til Flatøy.

Videre utover 1980 årene tok vi i bruk 5" borhammere og 5,5" borkroner til brønnboring og horisontalboringer. Vi fekk laget bedre utstyr for å styre boren, slik at vi traff ut igjen på rett sted.

Nå ble det bare kjøpt høytrykk kompressorer og etter hvert ble også oppdragene våre større.

I 1981 flyttet vi til Leiknes. Der hadde vi kontor og lager i kjelleren på den nye butikken til Martha og Sigmund Husdal. Der ble vi værende til 1986, da ble det for liten plass til virksomheten vår.
Resultatet ble at vi fikk leie lokaler på Høyland, og i 1994 fikk vi kjøpe eiendommen.
Årene etterpå ble brukt til å få frem tegninger og planer for det nye påbygget som ble bygd i 1999.

I 1986, 87 og 88 økte både arbeidsmengde og antall ansatte i firmaet.
Vi hadde i 1986 kjøpt den første Nemek riggen med elektrisk styrt kontroll panel.
Etter en del barnesykdommer har det virket bra. Denne riggen er faktisk i bruk den dag i dag.
Av større arbeid hadde vi i 1988 og 89 mye boring i forbindelse med utbyggingen ved Sture terminalen i Øygarden.

Det store krakket i bygg og anleggsmarkedet på slutten av 80-tallet nådde også Vestnorsk Brunnboring As, men vi var heldige. Bølgedalen var ikke så dyp, og oppgangen kom også snarere enn i andre bransjer. Utover på 90 talet fikk vi også flere ben å stå på. Vi startet med fundamentering av bygg, fikk oppdrag med boring av grusbrønner og miljøbrønner for å kartlegge forurensing av grunn.

Det ble flere store arbeider på Mongstad, og på Kollsnes var vi og med og boret mange kontrollbrønner. På Kollsnes boret vi også et 100 meter 10" hol for ledning til sjø.

I disse svært aktive 90 åra hadde vi oppdrag der vi boret ca: 50 brønner for å rensa brannøvingsfeltet på Haakonsvern. Vi fundamenterte parkeringshuset på Flesland og hadde pelearbeid ved ombygging av Bystasjonen i Bergen.

Stort peleoppdrag var 2000 meter med peler til Paal Kahrs sitt nybygg i Nordåsdalen.
Vi utførte flere horisontalboringer, der er lengste borehullet var på 227 meter 6,5", og vi boret 150 meter med 14,5".

Men selv om alt spesialarbeid er ei utfordring, så har vi heile tiden også arbeidet å bli bedre når det gjelder brønnboring. Vi utfører boring og finner vann på de mest utrolige plassene. Ute på øyene langs kysten har vi bora svært mange brønner de siste årene, der blir det boret så flate hull som vi kan. Dette for å unngå at det kommer saltvann i brønnene.

Pumpemontering har i alle år vært en vesentlig del av firmaet sitt eksistens grunnlag. Vi har de siste 30 årene levert og montert mellom 100 og 150 pumpeanlegg for hvert år. Vi leverer og monterer renseanlegg, og vi foretar utskifting av gamle anlegg.
Kapasitetsøkning ved hjelp av trykking er i dag vanlig. Vi bygde opp trykkebil i 1987, den er ombygd
i seinere år. Denne bilen er til uvurderlig hjelp for oss når det gjeld å finne vann selv i tørre borehull.
I dag har pumpeavdelingen også fått nye arbeids oppgaver, etter at boring for vannboren varme har blitt mer og mer vanlig. Nå driver pumpeavdelingen og med montering av kollektorslanger og fylling av slangane med kalium karbonat eller sprit. Her prøver vi og å rettlede kundene våre slik at de får best mulig resultat. Boring for varmepumper har hatt stor økning de siste 10 årene, og vi regner med at i fremtiden vil det bli enda høyere aktivitet med boring av varmebrønnar pga. sterke krav fra myndighetene om energisparing og miljøkrav. Her vil prisen på energi ha stor påvirkning på om folk vil satse på varmepumpeanlegg.

Ansatte i firma:
Det er arbeiderne som er firmaet sin største ressurs.

I januar 2010 har vi i tillegg til vårt faste mannskap 2 mann innleigdt og på prøve, på grunn av stor arbeidsmengde.

I mars 2008 ble Geir Nordeide ansatt. Hans arbeidsoppgave har i hovedsak vært på spesialboring.

I nov. 2007 ble og Sindre Sæterstøl ansatt på pumpeavdelingen.

Våren 2007 ble Rene Hafsaas med som hjelpemann på et prosjekt. Seinere ble han fast ansatt.

Høsten 2005 begynte Steinar Erstad i firmaet. Han ble ansatt som økonomisjef/kontorsjef og er og bedriftens IT ansvarlig. I tillegg har han markedsansvaret og HMS koordinering sammen med daglig leder. For tiden er han i tillegg bedriftens verneombud.

Tommy Telle kom til oss i 2004. Han borer etter vann og borer energihull for varmepumper.

I 1998 kom Kjell Arne Eide til firmaet, han er på boring for vann og energiboring for varmepumpe.

Yngve Sæterstøl begynte fast på boring i 1997, og har til nå vært innom alt fra spesialboring til brønn- og energiboring.

Roger Solvang kom til firmaet frå Entreprenør Service vinteren 1996, han har ansvar for det meste av pelearbeidene våre.

I 1992 begynte Eli Brattvær hos oss på kontoret med ansvar for økonomi og regnskap. Ho er fremdeles eneste dame i firmaet.

Mats Johansson begynte i 1990, han kom frå TGB i Sverige.Han startet med brønnboring, men er nå fast på spesialboring.

I året 1988 kom Inge Nævdal til Vestnorsk Brunnboring, han er i dag det vi kan kalla spesialist på boring av lange beine hol i fjell. Han arbeider bare med spesialboringer.

Inge Øvretveit begynte i 1985, han monterer pumper, reparerer gamle anlegg og setter kollektorer for varmepumper. Han er med andre ord tilknyttet pumpeavdelingen.

No må vi tilbake heilt til 1979, i dette året begynte Arne Aasgard. Han arbeidet frem til 1985, da sluttet han hos oss. Men til alt hell kom han tilbake våren 1997. Han er sammen med Inge Nævdal det vi kan kalle spesialborer av beste klasse.

Egil Strøm begynte i 1979, han arbeidde både med boring og montering av pumper. Etter noen år der han stod med en fot i hver avdeling, har han i mange år hatt ansvaret for pumpeavdelingen vår. Den omfatter ca: 120 anlegg pr år. I tillegg har han ansvar for koordineringen av brønn- og energiboringen, samt de fleste synfaringer herunder.

Og så er det Lars J Hjelmås. Han begynte med boring i Vestnorsk Brunnboring i 1972. Og i alle disse årene har han boret brønner til folk på heile Vestlandet. I dag er han i 50 % stilling. Han er og en av eierne.

Til sist er det daglig leder. Helge Sæterstøl. Han begynte i Vestnorsk Brunnboring i januar året 1971.Årene fra 1971 og fram til 1987 var det boring arbeidet bestod av. Men etter at Sigmund Husdal sluttet, fikk han i oppdrag å være daglig leder, og oppgavene er stort sett å skaffe arbeid og skrive anbud, og selvsagt ha den daglige ledelse En skal ikke underslå at når det byr seg en mulighet for å være med ut på boring noen dager så er Helge i sitt ess. Helge er den andre eieren i firmaet.Helge sitter i styret i Norsk Brunnborerforening.